Plastløftet er et løfte som skal bidra til en mer sirkulær plastøkonomi. Fremtidens plastemballasje er smartere, mer innovativ og bærekraftig. Målet er å øke bruken av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning, samtidig som produktene beholder like god eller lengre holdbarhet. Plastløftet skal hjelpe norske bedrifter til å nå EU sine nye mål for 2025/2030. Sammen kan og må vi endre utviklingen – gi ditt plastløfte i dag!
Medlemmer av Grønt Punkt Norge kan ta Plastløftet - kostnadsfritt. Bedriftene som tar Plastløftet har ingen formell forpliktelse overfor Grønt Punkt Norge, men må hvert år rapportere tiltak og resultater. Rapporteringsskjema sendes ut i første kvartal hvert år. Bedriftenes resultater vil summeres, anonymiseres og brukes i vår årlige rapportering av næringslivets arbeid med avfallsforebygging til myndighetene.
Bedriftene forplikter seg til å årlig rapportere tiltak og resultater til Grønt Punkt Norge.
Plastløftet skal være arena for å dele erfaringer og kunnskap på tvers av medlemsbedrifter.
Gjennom året arrangeres det webinarer og samlinger med relevante temaer innenfor mer bærekraftige emballasjeløsninger, med fokus på økt bruk av resirkulert plast, unngå unødvendig plast og design for gjenvinning. På samlingene inviteres foredragsholdere fra ulike deler av verdikjeden.
Alle Grønt Punkt Norge sine medlemmer kan delta på Plastløftet-samlingene.
Plastløftet skal og vil kreve en innsats fra din bedrift, men Grønt Punkt Norge vil bistå i arbeidet.
Plastløfteprisene skal motivere norske bedrifter til å gjøre emballasjen sirkulær. Hvert år deler vi ut fire priser i kategoriene økt bruk av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast, design for gjenvinning, og sammen med Matvett deler vi ut Holdbarhetsprisen.

Vinnerne av beste emballasjetiltak 2025 er Nortura, Bama Gruppen og Vinmonopolet. De har gjort en fantastisk innsats med å designe emballasjen for gjenvinning, redusere unødvendig plast, øke bruken av resirkulert plast og arbeide med å redusere matsvinn. Grønt Punkt Norge gratulerer vinnerne og håper at deres innsats kan inspirere andre bedrifter til å ta Plastløftet og delta neste år.

BAMA har gjennom en rekke målrettede emballasjetiltak redusert bruken av plast med over 197 tonn årlig. Dette inkluderer overgang fra plast til massivpapp i 2 kg soppkasse (90 tonn), småtomater fra bøtte til firkantbeger med toppfilm (54,2 tonn), tynnere løknett (17,8 tonn), sopp 250 g fra plast til kartong (16,3 tonn), poteter 1,5 kg i tynnere poser (7,7 tonn), overgang til poser for kuttede urter (4,1 tonn), tynnere poser for tørket frukt (3,9 tonn), lettere beger for BAMA Industri salater (1,8 tonn) og tynnere pose til tørket frukt med sjokolade (1,4 tonn). Samlet viser dette et omfattende, systematisk og svært virkningsfullt arbeid for å redusere plast på mange av emballasjene deres.
Tidligere vinnere:
Lerum (2025), Mill (2024), Backe Vestfold Telemark (2023), TINE (2021), BI (2020)

Nortura har forbedret gjenvinnbarheten på to av sine emballasjer. For skivet salami er materialet endret fra ikke-gjenvinnbar PA/PE-laminater til gjenvinnbar PP med EVOH. For skivet spekeskinke er tidligere ikke‑-gjenvinnbare PET-baserte flerlagslaminater også erstattet med PP med EVOH. Endringene betyr at begge emballasjetypene har blitt gjenvinnbare‑, og representerer en klar forbedring i en kategori hvor det kan være krevende å finne gode gjenvinnbare løsninger.
Arla Foods (2025), Kjeldsberg kaffe og Rema 1000 (2024), Nortura (2023), Mills (2022), Arcus (2021), Orkla C&S (2020)

I 2025 innførte Vinmonopolet et krav om at alle nye varer som kommer inn i sortimentet og er emballert i PET, skal ha minimum 50% rPET. Slike krav er essensielle for å bidra til å øke etterspørselen etter gjenvunnet materiale. Når Vinmonopolet er fremoverlent og stiller strengere krav enn de som kommer i PPWR, fremskynder de omstillingen i en bransje som har potensiale for å klare det. En del av emballasjen produseres i andre land og det variere hvor lett det er å få tak i gjenvunnet plast som er godkjent for matkontakt.
Trioworld Lundin (2025), TINE (2023), Findus (2022), Orkla (2021), Ringnes (2020)

Nortura vinner holdbarhetsprisen for å ha opprettholdt holdbarheten på både skivet salami og skivet spekeskinke, selv om produktene har fått emballasje med mindre plast, og som er endret fra ikke‑gjenvinnbare laminater til gjenvinnbare PP/EVOH‑løsninger. Kombinasjonen av redusert ressursbruk, økt gjenvinnbarhet og uendret holdbarhet viser en helhetlig og ansvarlig tilnærming til bærekraft.
Den Stolte Hane (2025), Foodtrade (2024), BAMA (2023), GodtLevertGruppen (2022)

Vinnerne av beste emballasjetiltak 2025 er Arla Foods, Lerum, Trioworld Lundin og Den Stolte Hane. De har gjort en fantastisk innsats med å designe emballasjen for gjenvinning, redusere unødvendig plast, øke bruken av resirkulert plast og arbeide med å redusere matsvinn. Grønt Punkt Norge gratulerer vinnerne og håper at deres innsats kan inspirere andre bedrifter til å ta Plastløftet og delta neste år.
Vinnerne av beste emballasjetiltak 2024 er Norfersk, FoodTrade, Mill og Kjeldsberg Kaffe sammen med Rema 1000. De har gjort en formidabel innsats med å designe emballasjen for gjenvinning, redusert unødvendig plast, økt bruken av resirkulert plast og arbeidet med å redusere matsvinn. Grønt Punkt Norge gratulerer vinnerne og håper at deres innsats kan inspirere andre bedrifter til å ta Plastløftet og delta neste år
Vinnerne av beste emballasjetiltak 2023 er Nortura, Backe, Tine og Bama. De har gjort en formidabel innsats med å designe emballasjen for gjenvinning, redusert unødvendig plast, økt bruken av resirkulert plast og arbeidet med å redusere matsvinn. Grønt Punkt Norge gratulerer vinnerne og håper at deres innsats kan inspirere andre bedrifter til å ta Plastløftet og delta neste år!
Plastløftet er for bedrifter som bruker, produserer eller importerer emballerte varer. For å ta Plastløftet må bedriften din være medlem av Grønt Punkt Norge.
Så langt har 74 bedrifter tatt Plastløftet. Her kan du høre hvorfor Orkla, Active Brands og Ringnes har gitt sitt Plastløfte.
Løvenskiold konsernet har i fjorten generasjoner hatt som målsetting om å overlate selskapet i bedre stand enn til neste generasjon enn det var da en selv overtok. Som en del av Løvenskiold så ønsker også Maxbo å bidra til et mer bærekraftig samfunn, og ikke minst være en pådriver i det grønne skifte. Maxbo og byggebransjen opplever økende etterspørsel etter bærekraftige løsninger fra kundene, sier Thomas Støkken, administrerende direktør i Løvenskiold Handel.
Det å ta Plastløftet og dermed støtte Grønt Punkt Norges viktige arbeid var en fin måte å tvinge oss selv fra litt ullene ambisjoner til helt konkrete handlinger. For vi kan alle bidra litt.
Administrerende direktør, Løvenskiold Handel
Nortura har bestemt at all emballasje skal være bærekraftig innen 2030. Det betyr at vi må finne nye og smarte løsninger. Både ved å redusere plastemballasje der vi kan, men også å finne nye fornybare materialer, sier Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura SA.
Gjennom Plastløftet tilrettelegger Grønt Punkt Norge for et nyttig samarbeid mellom både bedrifter, organisasjoner og myndigheter. Det er nøkkelen for å nå viktige bærekrafts mål. Vi i Nortura har ambisiøse mål og vi ønsker å dele av vår erfaring slik at andre kan lære av det.
Konsernsjef, Nortura SA
Emballasje fra plast står for ca 20% av Orklas totale emballasjebruk. For oss er det viktig å redusere bruken av plast og bruke mer resirkulerbar plast, sier Håkon Mageli, konserndirektør i Orkla, kommunikasjon og Corporate Affairs.
Initiativet til Plastløftet fra Grønt Punkt Norge er viktig. Det betyr at næringslivet vil ha mer oppmerksomhet rundt plast og bruken av plast i tiden som kommer. Det vil være til gode for bedriftene, for forbrukerne og for hele kloden, sier Håkon Mageli.
For Orklas kunder, forbrukerne, så er plast viktig. Det sørger for trygge produkter og det sørger for holdbare produkter.
En svale gjør ingen sommer. Det er avgjørende at mange i hele verdikjeden, jobber sammen for å redusere plastbruk og fi nne alternative løsninger og sørge for at plasten som brukes er resirkulerbar. Det er viktig å få med både leverandører, kunder, myndigheter og forskningsinstitusjoner på denne jobben, avslutter Håkon Mageli, konserndirektør i Orkla.
Konserdirektør, Orkla
Plastløftet er et veldig godt initiativ fra Grønt Punkt Norge. Det er med å belyse alle de gode prosjektene som blir gjort i norske bedrifter. Delt kunnskap vil også gjøre at de miljøvennlige løsningene vil kunne bane vei mye raskere, sier Kari Traa, medeier i Active Brands.
Problemet med bruk av unødvendig plast har kommet høyt på dagsorden for Active Brands de siste årene. Kari Traa er den største merkevaren i vår portefølje, og den setter standarden for dette merkevarehuset. Det var helt naturlig for oss å ta Plastløftet, forteller Kari Traa.
Active Brands ønsker å bidra til vesentlig mindre bruk av plast i emballasje, og vi er allerede godt i gang når det gjelder Kari Traa-produktene. Våre øvrige merkevarer følger oss nå hakk i hel.
Vi i Kari Traa ser at sluttkonsumenten har fokus på bærekraft. Vår målgruppe tilhører en generasjon som er veldig interessert i spørsmålet, og vi tror at en innsats på dette området også vil slå ut positivt rent kommersielt.
Bedrifter må ta sitt ansvar for de negative konsekvensene plast har skapt for miljøet vårt. Vi vil gjøre alt vi kan for å få egne produksjonslinjer mer sirkulære, og håper at dette kan motivere andre bedrifter til å gjøre det samme, avslutter Kari Traa medeier i Active Brands.
Medeier, Active Brands
Det mangler ikke på vilje der ute, min opplevelse er at norske bedrifter ønsker å gjøre noe med plastutfordringen, men det mangler kanskje litt kunnskap. Derfor er det viktig at vi kan samarbeide, se på hverandre, lære av hverandre og sørge for at vi sammen kommer med de beste løsningene, sier Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes.
Det som er så fint med initiativet til Grønt Punkt Norge er at Plastløftet er konkret. Det handler ikke om ord, det er konkrete handlinger. Det vi nå alle skal jobbe med er å få ned bruken av unødvendig plast og få opp bruken av resirkulert plast. Det er det Plastløftet legger så fint til rette for, forteller Nicolay Bruusgaard.
Kommunikasjonssjef, Ringnes
Plastløftet er for bedrifter som bruker, produserer eller importerer emballerte varer. For å ta Plastløftet må bedriften din være medlem av Grønt Punkt Norge.
Her kan du høre hvordan blant annet Klar, Hatting, Tine, Påfyll og Hikoki jobber med sin emballasje.
Ved å lansere tøyvaskemballasjen vår i resirkulert plast, så har vi i Orkla spart miljøet for 90 tonn plast i året, forteller Bård Bringsrud Svensen, Sustainability Innovation Manager i Orkla.
Overgangen til resirkulert plast i emballasjen vår er noe vi i Orkla ikke har greid alene. Dette har vært et stort samarbeid med mange aktører i verdikjeden. Alt fra etikettleverandører til flaskeprodusenter til gjenvinningsbransjen og sorteringsanlegg har vært viktig. Og ikke minst Grønt Punkt Norge. De har vært kjempesentrale i hele dette arbeidet og kunnskapsdeling og erfaringsutveksling har vært veldig sentralt.
Vi i Orkla ser at forbrukere er stadig mer opptatt av å ta grønnere valg i hverdagen. Og nyvinninger som tøyvaskene i resirkulert plast blir veldig godt mottatt, så det er kjempespennende å se, avslutter Bård Bringsrud Svensen fra Orkla.
Ved å bytte plasttypen på etiketten til lik plasstype som flasken, så har vi økt resirkuleringsgraden vår med over 70% og bidratt med at over 260 tonn med plast kan brukes på nytt årlig, forteller Johanne Kjuus, bærekraftansvarlig i Orkla.
Vi oppfordrer alle i bransjen til å designe produktene sin til gjenvinning og bruke den kompetansen som Grønt Punkt Norge har, slik at vi sammen kan gå i riktig retning og få flere gjenvinnbare produkter ut i hyllene, sier Johanne Kjuus, bærekraftansvarlig i Orkla.
Lønnsomhet og miljøvern går ofte hånd i hånd. Plast koster penger, så hvis man klarer å lage en tynnere flaske, blir den også billigere, sier Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes.
I Ringnes reduserte vi halvannenliters-flaskene våre med 2 gram, og totalt sett utgjør det 200 tonn årlig. Det er god lønnsomhet og det er et veldig bra bidrag til miljøet.
Alle bør tenke på miljø når de driver med emballasjeutvikling. Og mitt inntrykk er at det er høyt på agendaen hos norske bedrifter. Dette er et stadig økende krav fra omgivelsene rundt oss at man gjør noe med, og gjør man ikke det blir man satt på gangen med en gang, avslutter Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes.
I innovasjoner som Jordan Green Clean-tannbørsten er det helt avgjørende at man har godt samarbeid med ulike fagmiljøer og bransjer. Å samarbeide med Grønt Punkt Norge har vært utrolig viktig for å få kunnskap og innsikt og læring i en del av verdikjeden hvor vi ikke har så mye innsyn i dag, forteller Bård Bringsrud Svensen, Sustainability Innovation Manager i Orkla.
Det er ikke så mye plastmateriale i en liten tannbørste, men summert opp blir det ganske mye. Totalt sett så har det stor betydning, sier Bård Bringsrud Svensen fra Orkla.
Vi i Orkla har nå lansert en ny tannbørste med et 100% resirkulert plastmateriale i skaftet. Busten er i et fornybart plastmateriale, og emballasjen er i et resirkulert pappmateriale.
Vi ser at dette produktet har fått god mottagelse i markedet, spesielt blant den unge forbrukeren. De er veldig opplyste, de er engasjerte og de er på søken etter en mer bærekraftig livsstil. Det er elementer vi treffer godt på med dette produktet. Vi har nå lansert i de nordiske landene og flere markeder i verden står nå for tur. Vi er veldig spent på fortsettelsen av lanseringen, avslutter Bård Bringsrud Svensen fra Orkla.
De miljøtiltakene vi nå gjør i Kari Traa sparer oss kostnadsmessig både i produksjonsleddet og logistikkleddet, samtidig som miljøbelastningen er vesentlig redusert, forteller Sigrid Søvik fra Active Brands, Head of Development i Kari Traa.
Kari Traa og Active Brands er en ledende leverandør innen tekstilbransjen. Da må vi også lede an på bærekraft og miljø.
Internt er det et stort engasjement for å utvikle mer bærekraftig emballasje og vi planlegger å lansere denne nye emballasjen i 2020.
Som Grønt Punkt-medlemmer var det helt naturlig for Kari Traa og Active Brands å være en del av Plastløftet. Også er det jo hyggelig å kunne inspirere andre til å designe emballasjen for bedre gjenvinning, avslutter Sigrid Søvik fra Active Brands.
Plastløftet er for bedrifter som bruker, produserer eller importerer emballerte varer. For å ta Plastløftet må bedriften din være medlem av Grønt Punkt Norge.
Plastløftet skal være arena for å dele erfaringer og kunnskap på tvers av medlemsbedrifter. Gjennom året arrangeres det webinarer og samlinger med relevante temaer innenfor mer bærekraftige emballasjeløsninger, med fokus på økt bruk av resirkulert plast, unngå unødvendig plast og design for gjenvinning. På samlingene inviteres foredragsholdere fra ulike deler av verdikjeden.
Alle Grønt Punkt Norge sine medlemmer kan delta på Plastløftet-samlingene.
Økt bruk av resirkulert plast blir stadig viktigere, både for å nå egne bærekraftsmål og møte kommende krav i EUs emballasjeforordning (PPWR).
Velkommen til Plastløftet
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Design for recycling is essential for approval of recycled plastic in food packaging
Ulphard Thoden van Velzen, Wageningen University
HDPE gjenvunnet i fem sykluser
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Bruk av gjenvunnet plast i rømmebeger
Fredrik Wangen, TINE
Kjemisk gjenvinning i Norge (PointBreak)
Sara Ronasi, Norner
Sourcing Recycled Plastics with Confidence:The Role of RecyClass Certification
Diego Rozo, Plastics Recyclers Europe
EPS - effektiv materialbruk, viktig funksjon, etablerte kretsløp
Mounir El'Mourabit, Vartdal Plast
Bruk av resirkulert PolyAl fra drikkekartong
Svein Erik Rødvik, Norsk Returkartong
Spørsmål og svar
Design for gjenvinning i praksis
Velkommen til Plastløftet
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Siste nytt fra CEN WG10: Standarder i møte med PPWR
Vincent Colard, Citeo
Internasjonal veileder for design for gjenvinning
Bård Bringsrud Svensen, Grønt Punkt Norge
Fra laminat til PP på salami og spekeskinke
Alexander Baustad, Nortura
Systematisk endring til monoplast
Åse Øygarden, BAMA
Mindre trykk for bedre gjenvinnbarhet
Aina Hagen, Lantmännen Unibake
Emballasje til emballasje for non-food hardplast
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Tanja Radusin, Norner
Spørsmål og svar
Hva betyr PPWR og CEN-kravene for norske virksomheter?
Velkommen til Plastløftet
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
The development of CEN standards in the context of PPWR
Dennis Bankmann, Emerging Motif OHG
Status for CEN-standarden i Norge
Sigriddur Tormodsdottir, Standard Norge
Slik kan du bidra i standardiseringsarbeidet
Yngve Krokan, Emballasjeforeningen
How RecyClass and EN18120 differ in Design for Recycling
Fabrizio di Gregorio, RecyClass
RecyClass eller CEN - hva bør dere følge?
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
ReFiber-Pack:Separering av plastfilm fra pappbrett
Valérie Lengard Almli , Nofima
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet og introduksjon til kretsløpsempati
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Nødvendigheten for MRF for å nå gjenvinningsmålene
Lars Brede Johansen, Handelens Miljøfond
Hvordan skal Norge nå målet om 55 % materialgjenvinning i 2030
Karl Johan Ingvaldsen, Plastretur
Områ sin rolle i kretsløpet
Tom Roger Fossum, Områ og Stena Recycling
Marked og avsetning av resirkulert plast
Terje Skovly, Tomra
Lukket kretsløp for PET-brett
Elisabeth Sandnes, Faerch
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Hva sier emballasjeforordningen (PPWR) om ombruk
Alessia Reina, Grønt Punkt Norge
Overview of the transition to reuse packaging in Europe
Marcel Keuenhof, Planet Reuse
Gjenbruk av lastbærere gjennom 15 år
Egil Bremnes, Norsk Lastebærer Pool
Ombrukskopper: Erfaringer fra Århus
Peter Reimers, VANA
Fra Århus til Lisboa
Rui Quadrado, Tomra
GRIN: Slik lykkes vi med ombruk i DSS
Trym Nordgaard, Grin og Liana Lan Nguyen, DSS
Betydningen av ombruk for å redusere forsøpling
Ingeborg Rønning, Hold Norge Rent
Rapporten: «Unlocking a reuse revolution: scaling returnable packaging»
Marta Longhurst, Ellen MacArthur Foundation
Erfaringer fra På(fyll)
Bård Bringsrud Svensen
Ombruk og refill av varer i butikk
Christine Steiro, Fjordland
Harmonisering av materialsammensetning i emballasje som et skritt mot ombruk
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Her kan du laste ned presentasjonene
Her er presentasjonen til Ellen MacArthur Foundation
Velkommen til Plastløftet og resultater fra 2024
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Håp og motløshet – et tidsbilde av det norske folk i en verden i krise
Sunneva Kilsti, Opinion AS
Reduksjon av unødvendig plast
Vinner: Lerum, Marte Myklebust Åril
Nominert: Lantmännen Unibake, Mathilde Tveide
Økt bruk av resirkulert plast
Vinner: Trioworld, Per Englund
Nominert: Bama Gruppen, Åse Øygarden
(Også nominert for holdbarhetsprisen)
Design for gjenvinning
Vinner: Arla, Ina Myhre
Nominert: Brynild, Maria Høier
Holdbarhetsprisen
Vinner: Den Stolte Hane, Marte Dalsnes
Velkommen
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Relansering av Gjenvinningskalkulatoren - nå harmonisert med ResyClass
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Mono vs. kombinasjonsmateriale. Hva er viktig og riktig i lys av nytt regelverk?
Ingunn Schrøder, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Mono vs. kombinasjonsmateriale. Hvilke utfordringer ser Norner?
Ole Jan Myhre, Market Manager i Norner
Bærekraft – en nødvendig bærebjelke for lønnsom vekst
Morten Bøhler Pedersen, Kvalitet- og bærekraftansvarlig i Alna AS
Flytende margarin –En reise i optimering og design for gjenvinning
Ole Kristian Vestbekken, Fagsjef emballasje i Mills AS
Velkommen
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Utviklingen i matsvinnet
Aina Elstad Stensgård, forsker ved NORSUS
Design for gjenvinning og bruk av resirkulert plast vs matkvalitet. En delikat balanse?
Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker ved Nofima
Holdninger til plastemballasje og holdbarhet
Anne-Grete Haugen, daglig leder i Matvett
Hvordan vi økte holdbarheten på kyllingen vår
Solfrid Bjørkøy, kvalitetsleder Norsk Kylling
2D-koder - muligheter og utfordringer for næringsmiddelindustrien
Terje Menkerud, seniorrådgiver datafangst i GS1
Eksempel på bruk av 2D-koder
Signe Bunkholt Sæter, bærekraftsdirektør i NorgesGruppen
Spørsmål og svar
Velkommen
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
SUP og PPWR - krav til plastemballasje
Eirik Hovland Steindal, Grønt Punkt Norge
Nytt emballasje-regelverk: Hva betyr det for NorgesGruppen og Unil?
Ulrikke Selmer, NorgesGruppen og Hanna Burud og Einar Aassved Storeide, Unil
PPWR
Gina Bjerck Heitmann, Mondelēz
Slik jobber vi med emballasje og bærekraft
Stig Pedersen, Fatland
Høstens utlysning: Redusert plastbruk og sirkulær plastøkonomi
Lars Brede Johansen, Handelens Miljøfond
Spørsmål og svar
Velkommen og resultater fra Plastløftet 2023
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Forbruker og bærekraft 2024
Sunniva Kilsti, seniorrådgiver og fagsjef bærekraft i Opinion
Slik kåret vi vinnerne av Plastløftet - trender og utvikling
Thor Kamfjord, jurymedlem og direktør for bærekraft i Norner
Prisvinnerne presenterer:
Mill
Kjeldsberg Kaffe
FoodTrade
Nominerte presenterer:
Bergene Holm
Lantmännen Unibake
Nortura
Spørsmål og svar
Velkommen og slik rapporterer dere Plastløftet
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Safety assessment of recycled flexible plastic for application in food or cosmetic packaging
Christian Kirchnawy, Team leader at OFI Det østeriske forskningsinstituttet for kjemi og teknikk
Farger til besvær
Ingunn Schrøder, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Slik jobber Jordanes med trykk, design og gjenvinnbarhet
Lars Schrøder, Grafisk designer i Jordanes
The role of the label in the packaging recyclability
Blanca Brieva, Europe Sustainability Manager i MCC label
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet!
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Framtidens forbrukermerkevarer – hvordan kan merkevarer utnytte EU-kravene som en strategisk fordel?
Camilla Martinussen, Goods
Hvordan ligger ditt selskap an til å nå EU-målene?
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet!
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
PPWR: Hva vet vi og hvor er vi nå?
Ole Jan Myhre i Norner
Hjørnesteinen i en norsk sirkulær plastøkonomi
Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur
Hva kan vi lære av Nederland?
Presentasjon av det nederlandske systemet for materialgjenvinning av husholdningsplast
Slik kan dere bidra til en bedre plastøkonomi
Sina M. Lystvet, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Spørsmål og svar
Her kan du laste ned alle presentasjonene fra samlingen.
Velkommen til Plastløftet!
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Standardisering av «Design for gjenvinning»
Sina M. Lystvet, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Nye regler for gjenvunnet plast og matkontakt
Tanja Radusin, seniorforsker i Norner
Sertifisering av gjenvinnbarhet
- hvorfor blir det viktig og hvordan gjør dere det?
Tanja Radusin om RecyClass
Johannes Daae om Gjenvinningskalkulatoren
Sorteringsteknologi og digitalisering
Sina M. Lystvet - Grønt Punkt Norge og Petter Aaby Vebenstad - Plastretur
leder sorterings- og digitaliseringsgruppa i Circular Packaging Cluster
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet!
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Slik vant vi Plastløfteprisene! Vinnerne og de nominerte presenterer sine caser med 4 minutter hver.
Økt bruk av resirkulert plast
Åse Øygarden, BAMA
Fredrik Wangen, Tine
Reduksjon av unødvendig plast
Kristin Weiss, Krefting
Anniken Johansen Frøshaug, Lantmännen Unibake Norge
Mathilde Hagen Engebretsen, Backe Vestfold Telemark
Design for gjenvinning
Pål Rusten, Findus
Knut Ole Øyen, Nortura
Holdbarhetsprisen
Anne-Grete Haugen, Matvett
Åse Øygarden, BAMA
Fra "Have a GO" til ny malingsemballasje med inntil 60% resirkulert PCR-plast
Ole Anton Bakke, Jotun A/S
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet!
Sina Maria Lystvet, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR) – hva er det og hvordan blir prosessen fremover?
Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge
Hva sier den kommende EU-forordninger om ombruksemballasje, og hvilken innvirkning har dette på norske forhold?
Svein Erik Rødvik, administrerende direktør i Norsk Returkartong
Planet Reuse – a platform and network for reusable packaging
Marcel Keuenhof, Packaging expert, Netherlands Institute for Sustainable Packaging (KIDV)
Sammen reduserer vi engangsemballasje! Et spennende pilotprosjekt for takeaway ombruksemballasje, der Aion leverer resirkulerbar emballasje og Vytal Norge leverer et digitalt system.
Cecilie Ova Nielsen, co founder Eftir og Vytal Norge og Kristina Skants, Manager Circular Solution i Aion
Fremtidens krav til dokumentasjon og informasjonsdeling gjennom digitalt produktpass
Terje Menkerud, seniorrådgiver datafangst i GS1
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet
Sina Lystvet, Grønt Punkt Norge
Rapportering av Plastløftet
Elisabeth Suhr, Grønt Punkt Norge
Proposal for the EU Packaging and Packaging Waste Regulation - new opportunity for the circular economy
David Buhe, EUPIA
Miljødirektoratet peker på sentrale punkter i forslag i utkast til emballasjeforordning og direktivet om plastprodukter
Mette Follestad, Miljødirektoratet
Hvordan påvirker Europas grønne giv norske bedrifter
Nina Lillelien, NHO
Spørsmål og svar
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge.
Marit Kvalvåg Pettersen, Nofima.
Thor Audun Saga, Norsk medisinsk syklotronsenter AS.
Åse Øygarden, BAMA.
Susie Jahren, Aion.
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Petter Aaby Vebenstad, kvalitetssjef i Grønt Punkt Norge
Stefan Rüster, Packaging Sustainability Expert i Beiersdorf
Christian Blaadammen Sørensen, Brand manager i Wilhelmsen Chemicals
Sina Maria Lystvet, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Amund Aalstad, rådgiver innen bærekraft, sirkulærøkonomi, matsvinn og emballasje
Terje Skovly, salgssjef i ROAF
Frode Syversen, daglig leder i Mepex
Morten Aas, leder Emballasjeutvikling i TINE Marked