Fakta og tall fra 2024
Alle godkjente returselskap rapporterer årlig innsamlings- og gjenvinningstall til Miljødirektoratet. Rapporten inneholder hvor mye emballasje medlemsbedriftene har satt på det norske markedet, hvor mye emballasje som er samlet inn og hva som er materialgjenvunnet. I Grønt Punkt Norge-systemet rapporterer de seks returselskapene tall for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong, treemballasje, bølgepapp, glass- og metallemballasje.
Harmoniserte tall
I 2020 ble det innført nytt målepunkt for materialgjenvinning, som skal sikre en mer harmonisering av rapportert gjenvinningsgrad i hele Europa. Det nye målepunktet innebærer fratrekk av fukt og prosesstap før materialgjenvinning.
Hva betyr tallene?
Tall for 2024
Rapportert til Miljødirektoratet i april 2025
All plastemballasje (unntatt landbruksplast)
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Medlemsmengder
118.206 tonn
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Plastretur.
Sortert til materialgjenvinning
54.249 tonn
45,89 % av medlemsmengder
Mengden plastemballasje som sendes til materialgjenvinning etter finsortering. I finsorteringen trekkes det fra ikke-gjenvinnbar emballasje, forurensninger og avfall som er sortert feil. Emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet blir ikke materialgjenvunnet.
Fratrekk
- 12.927 tonn
23,83 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å beregne riktig materialgjenvinningsgrad blir det derfor trukket fra fukt, forurensing og prosesstap av plasten sortert til materialgjenvinning. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra gjenvinningsanleggene.
Materialgjenvinningsgrad
35 %
41.322 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
Plastemballasje fra husholdning (inkludert ettersorteringsanlegg og gjenvinningsstasjoner)
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Medlemsmengder
65.469 tonn
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Plastretur.
Sortert til materialgjenvinning
28.603 tonn
43,67 % av medlemsmengder
Mengden plastemballasje som sendes til materialgjenvinning etter finsortering. I finsorteringen trekkes det fra ikke-gjenvinnbar emballasje,... Mer
Fratrekk
- 7.745 tonn
27,08 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å... Mer
Materialgjenvinningsgrad
32 %
20.858 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
Utsorteringsgrad
I 2024 ble 32.630 tonn plastemballasje kildesortert i norske hjem*. Resten ble kastet i restavfallet og fikk ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet. Av den kildesorterte plastemballasjen ble 22.784 tonn (70 %) sendt videre til materialgjenvinning, etter at ikke-gjenvinnbar emballasje og feilsorteringer ble fjernet.
*Tall fra Romerike avfallsforedling (ROAF), som har eget ettersorteringsanlegg er ikke inkludert.
Plastemballasje fra næringsliv
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Medlemsmengder
52.710 tonn
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Plastretur.
Sortert til materialgjenvinning
25.646 tonn
48,66 % av medlemsmengder
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert.
Fratrekk
- 5.182 tonn
20,21 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å beregne riktig materialgjenvinningsgrad blir det derfor trukket fra fukt, forurensing og prosesstap av plasten sortert til materialgjenvinning. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra gjenvinningsanleggene.
Materialgjenvinningsgrad
39 %
20.464 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
EPS
Medlemsmengder
6.893 tonn
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Plastretur.
Sortert til materialgjenvinning
7.661 tonn
111,14 % av medlemsmengder
Fratrekk (fukt og prosesstap)
- 899
11,73 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å beregne riktig materialgjenvinningsgrad blir det derfor trukket fra fukt, forurensing og prosesstap av plasten sortert til materialgjenvinning. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra gjenvinningsanleggene.
Materialgjenvinningsgrad
98 %
6.762 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
Landbruksplast
Ikke omfattet av Avfallsforskriften. (Omfatter blant annet: Rundballefolie, fiberduk, solfangerfolie, hylser og innernett)
Medlemsmengder
4.925 tonn
Mengden landbruksplast Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Plastretur.
Samlet inn
9.905 tonn
Det samles inn flere tonn landbruksplast enn det som settes på markedet. Bakgrunnen er blant annet at landbruksplasten inneholder en del forurensing som grus, stein og vann som gjør vekten tyngre. I tillegg kan det være privatimport av landbruksplast og leverandører som ikke tar ansvar for gjenvinning gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.
Fratrekk
- 4.759 tonn
48,05 % fukt og forurensning
Innsamlet landbruksplast inneholder ofte mye fukt og forurensinger som vann, jord og steiner. Det trekkes derfor fra mye fukt og forurensing fra innsamlet landbruksplast.
Materialgjenvinningsgrad
104 %
5.146 tonn
Andel landbruksplast som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
Drikkekartong for drikkevare
I henhold til Avfallsforskriften kap.7 (dvs. uten belegg)
Medlemsmengder
11.664 tonn
Mengden drikkekartong Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Norsk Returkartong.
Kildesortert (innsamlet)
7.977 tonn
Det som ikke er kildesortert og samlet inn har blitt kastet i restavfallet. Emballasje som kastes i restavfallet kan ikke materialgjenvinnes.
Fratrekk
- 494 tonn
6,19 % fukt og prosesstap
Det blir trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap i gjenvinningsprosessen.
Materialgjenvunnet
64 %
7.483 tonn
Andel drikkekartong som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
Skolemelk
I tillegg kommer drikkekartonger med tilskudd til skoler og barnehager (skolemelk). I 2024 var medlemsmengdene 307 tonn, kildesortert (innsamlet) 242 tonn og samme fratrekk av fukt og prosesstap. 79 % av disse kartongene ble materialgjenvunnet.
Emballasjekartong og drikkekartong uten miljøavgift
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Medlemsmengder
49.649 tonn
Mengden emballasjekartong Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Norsk Returkartong.
Kildesortert (innsamlet)
38.462 tonn
Det som ikke er kildesortert og samlet inn har blitt kastet i restavfallet. Emballasje som kastes i restavfallet kan ikke materialgjenvinnes.
Fratrekk
- 1.190 tonn
3,09 % fukt og prosesstap
Det blir trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap i gjenvinningsprosessen.
Materialgjenvunnet
75 %
37.272 tonn
Andel emballasjekartong som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
Bølgepapp
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Medlemsmengder
226.013 tonn
Mengden bølgepapp Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Norsk Resy.
Materialgjenvunnet
103 %
233.270 tonn
Andel bølgepapp som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
Treemballasje
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Medlemsmengder
101.932 tonn
Mengden treemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Treretur.
Ordinær materialgjenvinning
9.621 tonn
Andel treemballasje i blandede trevirkestrømmer som er sendt til materialgjenvinning.
Reparert til ombruk
29.405 tonn
Andelen treemballasje (trepaller og -tromler) som er reparert og satt ut på markedet igjen.
Materialgjenvunnet
38 %
39.026 tonn
Mengden treemballasje som er materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer. Materialgjenvinningstallene for tre inkluderer også reparasjon til ombruk.
Hva skjer med det vi kildesorterer?
Lær mer om hvordan vi gjenvinner emballasje